I disse dager behandler Stortinget forslag til tilpasninger av avtalefestet pensjon (AFP) og offentlige tjenestepensjoner. Regjeringens forslag bærer på sentrale områder preg av å være omkamp. Det er betenkelig at regjeringen velger en slik tilnærming.
Alle hovedsammenslutningene møtte i Arbeids- og soialkomiteen for å gi sitt syn på lovforslaget.
AFP-ordningen i offentlig sektor skiller seg på vesentlige punkter fra den nye AFP-ordningen i privat sektor. AFP i offentlig sektor er en egen tidligpensjonsordning med egen finansiering og innebærer ikke uttak av folketrygd. AFP i offentlig sektor er avgrenset til å finansiere pensjon i alderen 62 – 67 år.

Det må være mulig å få til løsninger som ikke går så langt fra det partene i fjor ble enige om. Forslaget om å avkorte oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon krone for krone for de som har rett på privat AFP er altfor streng. I tillegg svekker regjeringen arbeidsinsentivene for de som velger å stå lenger enn 67 år. Helt på tvers av hva som er målet med ny folketrygd. Underlig.

Grunnlovsvernet slik regjeringen tolker det er langt snevrere enn slik lovavdelingen i Justisdepartementet tolker vernet.
Sitat fra lovavdelingens notat til AID under tarifforhandlingene i 2009:
“Selv nokså beskjedne reduksjoner i de årlige pensjonsutbetalingene som følge av innføring av en ordning med delingstall, vil som utgangspunkt komme i strid med Grunnlovens § 97. Så lenge grunnlovsvernet er så sterkt som antydet i drøftelsen foran, finner vi det vanskelig å sondre mellom større og mindre tap, eller ettersom opptjeningen har skjedd i en periode langt tilbake i tid eller kort tid før nyordningen trer i kraft. Vi utelukker likevel ikke at det i større utstrekning er anledning til å gjøre inngrep overfor personer som har lang tid igjen til pensjonsalederen.”
Derfor konkluderer hovedsammenslutningene slik:
- Oppptjente rettigheter før 2011 kan ikke redusres ved levealdersjustering
- En delt beregningsmåte kan ivareta grunnlovsveret
- En delt beregningsmåte vil kunne ivareta yngre årskull enn 1953- kullet og gi trygghet for opptjente rettigheter
- Ressurs- og kostnadsbesparende for pensjonsleverandørene å forholde seg til en helhetlig og varig løsning.
- Verdien av samordningsfordelee skal videreføres, dagens folketrygd gjelder for disse årskullene
- I KLP utgjør samordningsfordelene over 25% av pensjonsutbetalingene (fiktivfordelen og deltidsforedelen utgjør like mye som “kvartingen”, 1/4 av Grunnbeløpet, (pr. i dag 72 881)

Regjeringen foreslår en samordning for privat AFP som er helt urimelig for de som har oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon. Denne problemstillingen er grundig behandlet i dette notatet fra DeFacto.

Utfordringen for Stortinget er nå å finne løsninger som avtalepartene samlet kan stå bak.