Innlegget er forfattet av Gunnar Rutle, undertegnde har lagt det inn her.
Leder i LO-kommune, Klemet Rønning-Aaby, har i noen NTB-meldinger i jula påstått at den vedtatte offentlige tjenestepensjonsordningen er veldig dårlig for de lavtlønte. En av påstandene var: ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå”, gjengitt i Dagsavisen 28.12.10.
Han har rett i at den offentlige tjenestepensjonen ikke gir så stor uttelling for de lavtlønte, men det skyldes at de svært lavtlønte oppnår over – og til dels godt over – 66 % i folketrygden, pga garantilønna der. Så alt i alt er ikke den samla pensjonen så dårlig, målt i forhold til lønna før pensjonering. Jeg er likevel for en høyere minstepensjon. Men det er en annen sak.
Men påstanden fra Rønning-Aaby referert over er direkte feilaktig, og Rønning-Aaby bør gå ut og beklage den, alternativt dokumentere at det er sant.
Her finner du reglene.
Alle som jobber i offentlig sektor og har tilstrekkelig mange år i arbeid før 62 har fortsatt rett til å gå av med AFP ved 62. Det gjelder også de som har så lav stillingsbrøk at de ikke kvalifiserer til medlemsskap i pensjonskassen. Kravet er bare at du har tjent minst 1 G (ca 75000) i ti av årene etter fylte 50, inkludert de to siste årene før du fyller 62.
Det som derimot bør fram er at det alternativet som Regjeringa ville ha oss til å godta i forhandlingene i 2009, det såkalte kombinasjonsalternativet, og som ut fra det statsministeren sier vil være utgangspunktet for en alternativ tjenestepensjon er utrolig mye verre for mange i offentlig sektor. Svært mange av de med lav lønn, kort opptjeningstid eller deltid ville mistet retten til å gå av ved 62.
Figurene under viser hvilken gjennomsnittlønn du måtte ha hatt alle dine yrkesaktive år for å få rett til å gå av hvis kombinasjonsalternativet hadde blitt valgt. Kravet vises for henholdsvis 62 (rødt kurve), 63 (grønn kurve) osv opp til 66 (orange kurve). De tre figurene er ulike og viser kravet hvis du startet i jobb i en alder av henholdsvis 22, 27 og 32 år.
Som kurvene viser blir kravet lavere etter som årene går. Men ser vi på folk født før 1960, må en som har jobbet helt fra 22 å ha tjent mer enn 250000 i gjennomsnitt. Ikke mange deltidsarbeidende har slik lønn. Og for hvert år med seinere start i arbeidslivet øker kravet: En som først kom ut i arbeidslivet ved 32 må ha tjent over 300000 i gjennomsnitt.
Vi skal være svært så glade for at vi fikk videreført den gamle AFP-ordningen som gir rett til avgang ved 62 for alle.
Med sine svakheter er den vedtatte offentlige tjenestepensjonsordningen vel verd å forsvare. Jeg oppfordrer Rønning-Aaby og alle andre til å trekke tilbake kravet om nye forhandlinger.
(Beregningen av tallene bak grafene er gjort i pensjonskalkulatoren min, regnearket som heter avgang. Velg 100%, alternativ a, og ønsket alder start jobb. Kalkulatoren finner du her

I disse dager behandler Stortinget forslag til tilpasninger av avtalefestet pensjon (AFP) og offentlige tjenestepensjoner. Regjeringens forslag bærer på sentrale områder preg av å være omkamp. Det er betenkelig at regjeringen velger en slik tilnærming.
Alle hovedsammenslutningene møtte i Arbeids- og soialkomiteen for å gi sitt syn på lovforslaget.
AFP-ordningen i offentlig sektor skiller seg på vesentlige punkter fra den nye AFP-ordningen i privat sektor. AFP i offentlig sektor er en egen tidligpensjonsordning med egen finansiering og innebærer ikke uttak av folketrygd. AFP i offentlig sektor er avgrenset til å finansiere pensjon i alderen 62 – 67 år.

Det må være mulig å få til løsninger som ikke går så langt fra det partene i fjor ble enige om. Forslaget om å avkorte oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon krone for krone for de som har rett på privat AFP er altfor streng. I tillegg svekker regjeringen arbeidsinsentivene for de som velger å stå lenger enn 67 år. Helt på tvers av hva som er målet med ny folketrygd. Underlig.

Grunnlovsvernet slik regjeringen tolker det er langt snevrere enn slik lovavdelingen i Justisdepartementet tolker vernet.
Sitat fra lovavdelingens notat til AID under tarifforhandlingene i 2009:
“Selv nokså beskjedne reduksjoner i de årlige pensjonsutbetalingene som følge av innføring av en ordning med delingstall, vil som utgangspunkt komme i strid med Grunnlovens § 97. Så lenge grunnlovsvernet er så sterkt som antydet i drøftelsen foran, finner vi det vanskelig å sondre mellom større og mindre tap, eller ettersom opptjeningen har skjedd i en periode langt tilbake i tid eller kort tid før nyordningen trer i kraft. Vi utelukker likevel ikke at det i større utstrekning er anledning til å gjøre inngrep overfor personer som har lang tid igjen til pensjonsalederen.”
Derfor konkluderer hovedsammenslutningene slik:
- Oppptjente rettigheter før 2011 kan ikke redusres ved levealdersjustering
- En delt beregningsmåte kan ivareta grunnlovsveret
- En delt beregningsmåte vil kunne ivareta yngre årskull enn 1953- kullet og gi trygghet for opptjente rettigheter
- Ressurs- og kostnadsbesparende for pensjonsleverandørene å forholde seg til en helhetlig og varig løsning.
- Verdien av samordningsfordelee skal videreføres, dagens folketrygd gjelder for disse årskullene
- I KLP utgjør samordningsfordelene over 25% av pensjonsutbetalingene (fiktivfordelen og deltidsforedelen utgjør like mye som “kvartingen”, 1/4 av Grunnbeløpet, (pr. i dag 72 881)

Regjeringen foreslår en samordning for privat AFP som er helt urimelig for de som har oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon. Denne problemstillingen er grundig behandlet i dette notatet fra DeFacto.

Utfordringen for Stortinget er nå å finne løsninger som avtalepartene samlet kan stå bak.

Det er mange sider ved tilbudet som sjokkerer.
• det ville rasert hovedtariffavtalen i staten slik vi kjenner den i dag.
• det hadde en oppsiktsvekkende usosial profil. De høyest lønte ville fått 4 ganger så mye som de lavest lønte.
• staten ville ikke sette av penger til justeringsoppgjør. Vi ville bruke justeringsoppgjøret i år til likelønnsløft og mer til de lavest lønte.
• de fleste statsansatte ville kun fått 1,5% i lønnstillegg i år.

- Dette tilbudet hadde jeg ikke ventet fra en rødgrønn regjering. Vi kunne selvsagt ikke akseptere og måtte derfor bryte, sier Lilleheie.

Dårlig og uakseptabel likelønnssatsing
Staten tilbød for lite penger og kun til utvalgte virksomheter til likelønn.
Staten ville fordele pengene lokalt.

-Vi ville ikke hatt noen garanti for at det hadde kommet kvinner tilgode. Sist, og ikke minst ville en slik likelønnssatsing ikke gitt varige virkninger, sier Lilleheie.

Jeg får mye spørsmål om pensjon i disse dager. NAV har utviklet en egen pensjonsside, her kan du beregne hvor my du får i pensjon, linken dit NAV.

I tillegg har NAV også laget en egen side med e-læring, hvor du kan få en kjapp innføring i det nye pensjonssystemet, dette er linken hit: E-læring, NAV.

NAV har også laget en presentasjon om reformen for tillitsvalgte i NTL. En utgave av denne finner du her: Informasjon om pensjon.

NAV har også sendt ut informasjon om reformen til alle som er født mellom 1944 og 1947. Eksemplar av brev og informasjon finner du på denne siden. Informasjonen er gitt på bokmål, nynorsk, samisk, engelsk og urdu.

Følg denne linken: Brev og brosjyre

.

Handlingsromutvalget har gjennomgått situasjonen innen høyere utdanning og forskning og har i dag lagt fram sin innstilling. Utvalget har gitt en omfattende beskrivelse av sektorens utfordringer.

- Innstillingen viser at det er en bred enighet i universitets- og høgskolesektoren om at styring med markedsinnslag ikke er egnet som styringsverktøy i sektoren. Måten sektoren styres på i dag fremmer ikke bedre undervisning, bedre forskning eller bedre forhold for de vitenskaplige ansatte, sier utvalgsmedlem og nestleder i NTL Anita K. Solhaug.
Se forøvrig KDs egen pressemelding.

Arbeidstakere i Jernbaneverket står på i ekstrem kulde for at toget skal fram. De bør berømmes for dette. Godt jobba!